Ved inngangen til det nye året gjennomførte klubben en anonym spørreundersøkelse blant ungdomsspillere i håndballgruppa. Undersøkelsen omfattet både gutter og jenter født mellom 2006 og 2013.
Formålet med undersøkelsen var å få et tydeligere bilde av ungdommens trivsel i klubben – både sportslig og sosialt – og å identifisere områder hvor klubben kan styrke sitt arbeid.
Undersøkelsen var strukturert etter temaer som påvirker ungdommenes opplevelse av trivsel, herunder sosiale forhold, sportslige forhold, trenere etc. Hvert tema besto av påstander der deltakerne vurderte sin grad av enighet, samt enkelte konkrete spørsmål med fritekstfelt for mer utfyllende kommentarer.
Nedenfor følger en oversikt over svarene tilknyttet undersøkelsens del om sosiale og sportslige forhold:
Gjennomsnittssvaret ligger som man kan se på nivået «enig». Dette anses som et solid resultat av flere grunner:
- «Svært enig» er et subjektivt og krevende svaralternativ. Mange kan tolke dette som en reservasjon for situasjoner som oppleves helt perfekte – noe som sjelden er tilfelle i en idrettshverdag.
- Svarene tyder på at ungdommene faktisk har lest og vurdert hvert spørsmål. Det er ikke et mønster av ukritisk «svært enig»-krysning, slik man ofte ser i skoleundersøkelser hvor målet er å bli raskt ferdig.
- Et stabilt «enig»-nivå indikerer gjennomgående tilfredshet, mens det samtidig gir rom for forbedring uten at det signaliserer misnøye.
Samtidig viser resultatene at enkelte har krysset av på «uenig» og «svært uenig» på flere av påstandene. Dette må tas på alvor for å ivareta klubbens verdier om «Flest mulig, lengst mulig, best mulig».
Svarene som har kommet inn i forbindelse med undersøkelsen vil danne grunnlag for videre arbeid for å styrke trivselen blant ungdommen i klubben. Til tross for at undersøkelsen er anonym, kan svarene sorteres etter årgang. Dette gjør det mulig å identifisere om det er enkelte kull der trivselen ikke ligger på et ønskelig gjennomsnittsnivå. På denne måten kan man prioritere og jobbe med målrettede tiltak knyttet til trivsel i de årgangene der behovet for dette er aller størst.
Undersøkelsen inneholdt som nevnt også enkelte spørsmål der man skulle svare mer utfyllende. I delen om sosiale forhold ble det stilt spørsmål om hva laget gjør for å skape et godt sosialt miljø. Eksempler på svar er:
- «Har mange sosiale samlinger»
- «Alle blir behandlet likt»
- «Mye aktivitet utenfor håndballen»
Videre ble det stilt spørsmål om hva som kan gjøres for å forbedre det sosiale miljøet ytterligere. Eksempler på svar er:
- «Unngå å slenge dårlige kommentarer og blikk mot hverandre»
- «Mindre kjefting»
- «Jeg synes det er allerede bra som det er»
I undersøkelsens del om sportslige forhold ble det stilt spørsmål om hva som er bra med treningene. Eksempler på tilbakemeldinger er:
- «At vi øver på spesifikke ting med forsvar og angrep og egentlig duellspill hvor vi øver på kampsituasjoner.»
- «Vi får trent mye samtidig som vi har det gøy og spiller.»
- «Engasjerende treninger, mye spill og fotball som oppvarming. Også veldig gøy at treneren liker å engasjere seg i øvelsene.»
På spørsmål om hva som kan gjøres for å bedre treningskvaliteten ytterligere, kom det flere konkrete innspill:
- «Færre som bråker og heller tar det mer seriøst.»
- «Litt mer innsats og fokus fra alle, om noen har dårlig innsats smitter det over på andre.»
- «Bedre konsentrasjon av spillerne på trening.»
- “Blir for seriøst”
- «Gjort det barna synes er gøy.»
- «Kunne passet på at hele kullet trente mer sammen og at kullet ikke splittes.»
Slike svar gir et tydeligere og mer detaljert perspektiv vedrørende ungdommens trivsel i klubben. Oppsummert viser svarene et generelt positivt inntrykk av både sosialt og sportslig miljø, men også tydelige signaler om at det er rom for forbedringer.
Når det gjelder sportslige forhold, er det særlig tydelig at svarene spriker. Undersøkelsen viser et klart spenn i motivasjon og ambisjonsnivå, der noen ønsker mer seriøsitet og fokus, mens andre ønsker mer lek og gøy. Dette er en kjent utfordring i Nordstrand IF. 31 % av de som har svart på undersøkelsen, oppgir at de spiller håndball for å bli gode. 37 % oppgir derimot at de spiller håndball fordi det er gøy. Dette understreker behovet for å balansere seriøsitet og lek, slik at man skaper en treningshverdag som ivaretar begge grupper på best mulig måte.
Avslutningsvis ble ungdommene spurt om de ønsker å fortsette i klubben. 70 % svarte “ja”. For de som svarte “nei” eller “usikker”, ble det stilt oppfølgingsspørsmål om hvorfor. Disse svarene vil analyseres grundig for å tilrettelegge for at flest mulig ønsker å bli værende i klubben fremover.
Ungdommen etterspør blant annet flere sosiale kvelder og turneringer. Dette utgjør konkrete eksempler på tiltak som vil vurderes nærmere av ungdomsutvalget og klubbens administrasjon fremover.