Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Anitas bortgang forrige uke.
Anita Taring – med fantastisk innsats.
- skytterdronning i 1980/81, NM-sølv i 1980, NM-gull i 1987, 17 junior-/ungdomslandskamper og 33 seniorlandskamper)
Som 18 åring hadde Anita akkurat vært med å spille Njård opp i 2. divisjon, men etter råd fra landslagstrener Otto Th. Pedersen som hadde vært Anitas trener gjennom flere år på junior- og ungdomslandslaget og senere seniorlandslaget, valgte hun å gå til Nordstrand i 1978. I Nordstrand kjente hun flere spillere fra krets- og hovedstadskamper, så det ble et naturlig valg for henne. En telefon fra Sten Chr. Hansen hjalp jo også.
Anita gjorde stor suksess på A-laget fra første stund og var en av mange unge som var med på å få Nordstrand opp i toppen av norsk håndball. Som langskytter, ballfordeler og med godt blikk for spillet var hun et naturlig valg i førsteoppstillingen i alle år hun spilte for Nordstrand. Hun var kjent for å være en god, men hard og tøff forsvarsspiller og innsatsen var alltid tilstede i alle kamper.
Et år etter NM-gull i 1987 sluttet Anita mens hun var på toppen, bare 28 år gammel. Etter det hun sier selv ”for å slippe ungdommen til”. Hvis noen hadde prøvd å overtale henne til å holde på noen år til, så hadde hun nok stilt opp fordi hun var en lagspiller og lagspillere stiller opp for hverandre. Anita trappet ned til B-laget i 3. divisjon og ble spillende trener. Hun hadde tidligere også trent Piker 16 med stor suksess. Det ble også etter hvert noen NM-gull med veteranlaget før ballen ble lagt på hylla.
Anita spilte håndball fordi hun synes det var kjempegøy (hun var aldri en lønnet spiller) og hun trivdes godt i ”Nordstrandgjengen”. Spør vi Anita om hva hun husker best fra sine år i Nordstrand sier hun: ”Bortsett fra enkelte spesielle kamper som NM-finaler, enkelte sluttspillkamper og den kampen der en dommertabbe gjorde så Nordstrand fikk bronse i stedet for seriegull, er det det sosiale samværet jeg husker best. I forbindelse med seriekamper, turneringer i inn- og utland, treningssamlinger mv. der vi bodde i telt, hytte, klasserom eller hotell, var det bestandig mye latter og glede. Vi var en sammensveiset gjeng, selv om noen sluttet og nye kom inn i laget. Jeg glemmer heller ikke de mange gode trenere jeg har hatt, alle festene på høgda og det gode samholdet vi hadde med herrelaget.”
Ja, det sier Anita og vi sier: ”Takk for en kjempeinnsats i Nordstrand gjennom mange år”.
Anita er tildelt klubbens gullmerke for fremragende sportslige bedrifter.
Vi lyser fred over Anitas minne og sender varme tanker til familien.
Nordstrand Håndball
Anita bisettes fra Ås kirke, torsdag 21. april kl. 13.00.