Nordstrands 2002-lag reiste med 15 ivrige gutter til HamKam Talentcup fredag 10. oktober
Med på ferden var et kobbel av medisinsk personell, støtteapparat og topp motiverte trenere. Disse fungerte for øvrig også som sjåfører og reiseledere.
Gutta var kommet i en tøff pulje med Flint Tønsberg, Vålerenga og Gjelleråsen. Av 10 puljer og totalt 40 lag, var det kun de åtte beste puljevinnerne som gikk videre til kvartfinale. Pulja måtte dermed vinnes, og helst med tre av tre seiere. Slik skulle det imidlertid ikke gå.
I første kamp ventet gutter fra Tønsberg på Børstad-banen. Våre gutter virket ikke nevneverdige nervøse, og var klare for oppgaven. Det resulterte i en relativt enkel seier hvor resultatet til slutt ble 5-2 til Nif.
Så etter litt hvile og god lunsj, ventet «gruppefinalen» mot selveste Vålerenga. Et lag man hadde slått i en treningskamp bare uken før 5-4 på Niffen. Enkelte av gutta viste nå antydninger til å forstå stundens alvor. Etter hyppige toalettbesøk og god oppvarming var kampen endelig i gang. Nif var farlige fra starten, og kunne tidlig ledet 1-0. Så scoret Nif på en corner som gikk direkte i mål. Da trodde nok laget at kampen var vunnet. Spillerne var ikke på hugget, mens VIF tok seg voldsomt sammen. Plutselig stod det hele 5-1 til Vif – og Nordstrand var i prinsippet ute av det gode selskapet.
Med 10 minutter igjen av kampen virket dette kjørt. Men så var det akkurat som at en magisk ånd kom susende innover Mjøsa. Kampen som ble spilt på Ottestad ble snudd på merkverdig vis. Man begynte å vinne dueller, og mål ble scoret. Et av gruppens avtalte ord, nemlig innsats, ble fulgt til punkt og prikke – og gutta scoret mål på løpende bånd. Plutselig stod det 5-5. Nif fikk frispark med ett minutt igjen å spille. Jacob skjøt et feiende flott frispark mot målet, og i følge trenere fra andre lag gikk skuddet i mål – men nikket ut av en Vålerenga-spiller. Dommeren så ikke at den var inne, og kampen endte uavgjort. Kanskje rettferdig. Kanskje til og med forutbestemt.
Siden VIF hadde scoret flere mål enn våre gutter, visste vi at vi måtte score masse mot siste motstander; Gjelleråsen. Det skulle vise seg å bli en tid mot klokka. Da kampen var ferdig stod det hele 14-0 på måltavla. Det var lenge uvisst hvor mange mål VIF hadde scoret mot Flint. Plutselig fikk laget beskjed om VIF «bare» hadde vunnet 9-0, og gutta fra Niffen hadde vunnet pulja. Jubelen stod i taket!
Som sjette beste puljevinner ventet Viking i kvartfinalen søndag morgen på ærverdige Briskeby Stadion. Rett før kampen fikk laget beskjed om at dersom det ble uavgjort 0-0, ville kampen avgjøres på myntkast. Ved 1-1, 2-2 osv ville det laget som scoret siste målet gå videre.
Viking var meget sterke og våre gutter var ikke helt med fra start. De fikk en tvilsom straffe som de scoret på, men Nif ikke fikk straffe på motsatt side. Derimot scoret likegodt Viking enda et mål, og det stod 0-2 med 10 minutter igjen å spille. Det føltes igjen som en umulig oppgave. Så med fem minutter igjen å spille fikk vi endelig scoringen vi hadde ventet på. Vel fortjent. Jubelen stod i taket, og comeback-kidsa begynte å tro at det var mulig igjen. Med 30 sekunder igjen å spille, fikk Nif hjørnespark som på rent flipperspillvis endte i mål. 2-2!! Dommern blåste av kampen, og gutta var klare for semi-finalen. Gutta jublet, og trenere gråt. Magisk stemning på Briskeby!
Etter litt mat ventet et nytt lag fra Rogaland i Semi’n, nemlig Hinna. Her ble det en knallstart, og denne gangen var det Nif som ledet 2-0 etter strålende spill. Hinna reduserte mot slutten av andre omgang, men det var aldri farlig. Kampen endte 2-1 og gutta var klare for finale. Finale!!
I finalen ventet et meget godt nytt sammensatt lag fra Fornebu, med to overårige spillere fra 2001.
Det bemerkelsesverdig hvor rolige våre gutter var inn mot finalen. Mange sa at de var utrolig godt fornøyde med innsatsen uansett hvordan det ville gå i finalen. Det var ikke noe stress og alle trenerne var flinke med gutta. Holdt stressnivået nede, og klarte å rette fokus mot selve kampen og hva som skulle gjøres. Hele helgen hadde laget følgende stikkord:
Samhold – innsats – mot - fokus
Samholdet var helt magisk bra, og innsatsen var upåklagelig. Alle hadde bøttevis med mot, og fokuset var krystallklart. Laget skulle ha fokus på å spille sitt spill. Uten stress, og gjøre de riktige valgene.
Alle hadde vært gode frem mot finalen, men der spilte de kanskje sin aller beste første omgang. Fornebu kom vel knapt til noe som kan kalles sjanser og så kom det første målet. En av spillerne fikk etter mye fint klikk-klakk-spill en herlig skuddmulighet som han tok. Knallet til med venstre fra nesten 25 meter. Knallhardt tverrligger inn. Sånt ser man bare på TV! James Rodrigues. Angel Di Maria. Messi!
Så mot slutten av omgangen ble en av våre spillere felt, og dommer var usikker på om hva han skulle dømme da kanten kom i flott driv. Knallet til en suser av et skudd som skjøt fart som et prosjektil inn i lengste kryss. Var vi Camp Nou? Eller Wembley? Det føltes nesten slik!
Det var mange trøtte bein utpå banen i andre omgang, men laget holdt ut. Like før slutt fikk en av Fornebu-gutta drømmetreff og skjøt ballen i krysset fra 25 meter. Nesten på høyde med våre, men bare nesten. Vi var best og gutta ville vinne. Tiden gikk ut, og Nordstrand fikk sin første vinner i HamKam Talentcup noensinne. For en finale, for et lag, for noen trenere og støttespillere. Vi gleder oss til å følge 2002 videre. Dette var moro!
Nordstrands kamper og mål:
Nordstrand – Flint Tønsberg 5-2
Mål: Edward (3), Jacob (1), Anders (1)
Nordstrand – VIF 5-5
Mål: Edward (2), Jacob (2), Axel (1)
Nordstrand – Gjelleråsen 14-0
Mål: Edward (3), Fillip (3), Axel (5), Jacob (2), Anders (1)
Nordstrand – Viking 2-2
David (1), Mikael (1)
Nordstrand – Hinna 2-1
Edward (1), Axel (1)
Nordstrand – Fornebu FK 2-1
David (1), Axel (1)
Vi gratulerer Team 2002 med flott innsats!