Noen kamper er viktigere enn andre. For trenerne.
Noen kamper er viktigere enn andre. For Nordstrand har det alltid stått ekstra mye på spill mot Bækkelaget. De siste åra har Oppsal blitt den store rivalen på damenivå.
Vi liker også å vinne mot disse lagene. Og så er det gøy å slå hverandre - altså Nordstrand mot Nordstrand.
I hvert fall for oss trenerne.
For jentene er det antakeligvis bare stas å spille mot lagvenninner. For oss på benken er det blodig alvor ... Det er nemlig ikke noe særlig å komme på neste trening etter tap mot en av de andre trenerne, da får du høre det gjennom hele økta. Det er brutalt.
Jentene varmet opp sammen søndag formiddag, men stemningen på sidelinja var trykket. Damir, Tom og Stian skulte på hverandre, sniktittet på taktikktavlene. Et kjapt håndtrykk før kampstart.
- Dette er jo som på trening, sa en av spillerne.
Kanskje for dem, ikke for oss. Prestisjen lå som ei tykk tåke oppunder taket i Holmlias fjellhall, det var så vidt vi klarte å se at det sto 0-1 på lystavla. Tom og Stian i føringen, hodet til Damir jobbet så hardt at hans mørke manke ble grå i kantene i løpet av bare ett angrep.
1-1, og han knyttet neven og jublet. Smilte lurt bort mot Tom og Stian.
1-2, 2-2, 2-3, 3-3.
Dramatiske sluttminutter. Nå skjønte også spillerne at det var kamp og ikke trening. De rullet rundt på banen og kjempet om hver eneste ball.
4-3.
Damir smilte så bredt at de grå hårene han fikk i starten av kampen ble borte.
- Betalte du dommerne, eller?
Tom og Stian klarte ikke holde igjen da Damir kom bort etter kampen. Det blir en lang uke.
Damir kommer til å trekke fram kampen på hver eneste trening.
Gode venninner etter Nordstrand-duellen. De to lagene spilte to kamper hver seinere, som resulterte i fire seire.