Det gøyeste som fins? Håndball vel.
Jentene har i helga fintet, skutt og taklet Oslo og omegn rundt. Herlig spill og voldsom innsats, motstanderne har blitt satt skikkelig på plass.
Det blir noen smeller, men seire tørker tårer. For jentene ofrer alt på banen.
Helgas største offer sto Tara for. Hun skulle egentlig hatt bursdagsfest søndag, men den krasjet jo med kampene i J9-serien i Siggerudhallen. Hvordan løser man det?
Avlyser sin egen bursdagsfest, selvfølgelig!
For hun hadde så lyst til å spille at bursdag fikk være bursdag. Vi feiret med kjærlighet på pinne mellom en av kampene. En mager fest-trøst, men kjærligheten til håndballen var det viktigste.
Lang ventetid mellom kampene, tresmak i rumpa og en kiosk som ikke tar kort. Det ække gøy. Men med en ny supersupporter på tribunen fikk spillerne tida til å gå, og Valentinas lille lillebror Matias sjarmerte jentene i senk.
Det er ikke bare Stavanger som er hardt rammet av oljeprisene. Som de fleste andre medier sliter også denne redaksjonen med sviktende annonseinntekter, så vi hadde ikke mulighet til å være i alle hallene.
Heldigvis har vi agenter der ute, som rapporter inn.
Det tok vist bare noen minutter i Apalløkka idrettshall før Truls banket timeout-kortet i sekreteriatbordet. Jentene hadde ikke gnidd søvnen ut av øynene, og Ammerud ledet 4-1. De våknet, fulgte instruksene og vant resten av kampen 3-1.
Det ble et ettmålstap, men det viktigste var det som skjedde etter timeouten, skriver vår agent på Grorud. Spillerne tok utfordringen, og leverte!
Lørdag var en del av gjengen i Stovnerhallen, hvor det ble seier mot Vestli i J10-serien - og en irettesettelse fra dommerparet.
For etter det første baklengsmålet stormet jentene i angrep, før de ble stoppet og dratt tilbake til midten for å ta avkast. Vi slipper inn så få mål at vi ikke vet hvordan vi skal gjøre det ...
Greit da, det er faktisk ikke avkast fra midten, men utkast fra målvakt, etter baklengs på dette nivået. Men historien er bedre uten kjedelige faktaopplysninger.
Det er generelt sett utfordrende å holde dem igjen. De er utålmodige i angrep, og de står ofte for høyt i forsvar. Det er fordi de er ivrige. Og det er utelukkende positivt. Så får heller vi trenerne prøve å være så pedagogiske som vi kan, slik at vi får justert småtingene.
For det er bare snakk om justeringer.
De grunnleggende håndballferdighetene har de i ryggmargen, og nye oppgaver suger de til seg som Heidi Løke fanger baller inne på linja.
Neste runde skal vi bare kaste med kjeiva.
Tulla. Men bare så vidt.
