Søndag kl. 10.00 en av de seneste høstdagene, var NIF blå satt opp til kamp borte mot Lommedalen.
Med spørsmål som hvor Lommedalen er (svar: 42 minutter unna på GPSn) og hva skjer egentlig der (svar: ikke stort søndag morgen), reiste NIF blå grytidlig avgårde til Lommedalen for å spille seriekamp. Underveis kom vi på at prinsen og prinsessen vel har returnert til Lommedalen etter år i utlendighet, og vi passerte et stort gods på veien som nok sikkert kunne huse både prinser og prinsesser og eventult andre spirituelle vesener, men ingen kongelige ble observert hverken på eller utenfor banen.
Allerede under oppvarmingen ble det klart for foreldregruppen plassert på orkesterplasser i galleriet at dette ikke ville bli noen lett match. Lommedalen hadde imponerende struktur på selv oppvarmingen og enkelte av skuddene som smalt i nettet bak keeperen til Lommedalen var ikke mulig å følge med det "blotte øye".
Kampen startet litt forsiktig fra NIFs side, før jentene klarte å få en liten luke, før Lommedalen kom grusomt tilbake og stakk i fra, før NIF kom tilbake igjen og fikk en luke, før Lommedalen igjen kom tilbake....og slik artet kampen seg og slet således voldsomt på foreldregruppen som etterhvert var nære innleggelse og dehydrering. Utfallet var langt fra klart og forvirringen total blant foreldrene i sluttsekundene hvor enkelte trodde at NIF ledet mens andre trodde at Lommedalen ledet og skudd føk veggimellom og i stolper. Det var godt det endte 17-17.
Av episoder fra kampen står et ganske tappert bilde av våre kjempende jenter mot fysisk sterke jenter fra Lommedalen. Nei, håndball er ingen frøkensport. Men, som vi kan se av lagbildet, er det jo også en tøff gjeng - inkludert trener.