Granollers Cup 2017

Tidlig om morgenen onsdag 28 juni møtte en forventningsfull gjeng gutter opp på Gardermoen for å reise til Spania og Granollers Cup. Med frykt for kaos på flyplassen var de første fremmøtt allerede 05.30 for å være sikker på å rekke flyet som skulle gå 07.15. Alle ble booket inn og bagasje levert uten noen form for problemer, så reisen til Barcelona gitt etter planen.

Vel fremme ble vi møtt av reiseleder fra IØR, som sluset oss inn i buss som fraktet oss til Santa Susanna, hvor vi skulle bo på et flott hotell på stranden.

Etter innsjekk, lunsj og litt tumling, ble vi møtt av en annen IØR-guide som tok oss med til en lokal hall for en «lett» treningsøkt. Det var egentlig litt deilig å løpe av seg mange stillesittende timer, selv om varmen ble et lite sjokk for oss. 1,5 liter vann viste seg å være litt for lite i varmen, så da var det fint å få erfare dette før turneringen braket løs. 

Selve turneringen startet torsdag, og våre kamper startet tidlig alle dager. 07.15 stilte vi glade og relativt opplagte opp for frokost, før avreise til Granollers kl 08.15. Det ble en del busskjøring, da avstanden mellom St.Susanna og Grannolers var ca 45 min. hver vei. IØR hadde laget et stramt, men bra opplegg for oss, så alt vi måtte passe på var å være der bussene hentet oss på angitt tidspunkt før og etter kamp.

Vi deltok i aldersgruppen «under 17år», som var G2001/02. I Spania begynner man ikke å spille med klister før fylte 16 år, så i utgangspunktet var ikke klister tillatt med mindre man ble enig med motstanderlaget om å spiller med klister (Resin som det heter på utenladsk).

I første kamp møtte vi H.Sta. Eulalia fra Ibiza. Vi startet litt famlende med 10-6 til pause Etter hvert «satte forsvaret seg» og vi løp enkelt inn til en 23-10 seier. Guttene strålte og var lettet over at første kamp gikk såpass greit.

Dagens andre kamp ble en tøffere affære, hvor hjembyens satsningslag KH-BM Granollers2 var motstander. Dette laget var 2002-talentene i byen, og våre gutter var nok litt for preget av dette når kampen startet. I tillegg måtte vi spille uten klister (KRISE!), så vi kom ikke ordentlig inn i matchen før vi lå under med 5 mål midtveis i 1.omgang (kampene varte 2x15 min). Men da gutta våknet og begynte å bruke fysikken sin, vant vi andre omgang med 2 mål. Det var dessverre ikke nok, så det ble tap 19-15 etter 13-7 til pause.

Så var det retur til St.Susanna, hvor bading i bassen/havet, god middag og tidlig kveld avsluttet dag nr 2.

Fredag var det igjen duket for tidlig avreise (08.00), og på parketten i OL-arenaen i Palau Esport skulle svenske Skuru fra Stockholm «bankes gule og blå». Med både klister på ballen og vilje til å vinne skulle vi vise hva norske vikinger kunne gjøre med søta-bror. Men begrepet overtenning viste seg fra sin absolutte verste side denne morgenen. Vi spiller håndball én og én og er fryktelig upresise og det blir en kamp hvor vi i liten grad opptrer kollektivt. Vi taper vi 8-18 etter 4-11 til pause. At vi får dommerne «mot oss» skyldes nok at flere til tider er mer opptatt av dømmingen enn egne prestasjoner, men at Skuru får 8 straffekast var kanskje litt urettferdig. Læringen får være å bruke energien på oss selv og våre egne prestasjoner…

Da var det godt å «reise kjæringa» mot spanske Safa Horta senere samme dag. Det blir en rar kamp, hvor vi leder 2-1 etter 10 minutters spill. Et sterkt og kompromissløst forsvar gir oss mange kontringsmuligheter, men slurvete pasninger, slurvete mottak og sløve skudd (alt sammen selvfølgelig fordi vi spiller UTEN KLISTER – KRISE!!!) gjør at vi bare leder 6-2 til pause. Vi kontrollerer kampen og er mest fornøyde med at vi vinner en rote-kamp 13-7, som betyr at vi har los på 3.plassen i puljen og plass i sluttspillet.

Fornøyde vender vi tilbake til mere sol, bading og slaraffenliv i St.Susanna.

Lørdag har vi bare én kamp, men den er for sikkerhets skyld satt opp kl. 09.00, noe som betyr avreise 07.00. Gutta stiller friske og raske til frokost kl. 06.15, og med godt humør er vi på vei igjen.

Dette var kampen som måtte vinnes, og på motsatt banehalvdel stod H.Terrassa, nok et lokalt lag. Det skjer «noe» med våre gutter når viktige kamper skal spilles, men når vi bare får søvnen godt ut av øynene, og pulsen har jobbet et kvarters tid, er det ingen tvil om at gutta ville spille sluttspill. Etter «bare» 7-5 til pause, rister vi av oss nervøsheten, og vinner komfortabelt 16-9. (fraværet av klister var plutselig ikke så viktig lenger, det heller)

Så blir det en lang dag med sol, bading og diverse aktiviteter rundt hotellet   

Søndag er det klart for sluttspill, og hva er vel mer naturlig enn at vi møter Haslum i 32-dels finalen? Forrige møte med Haslum var i Fredrikstad Cup, en kamp vi vant med 10 mål. Dette skulle gjentas!

Lagene følger hverandre tett, med Haslum et lite knepp hvassere. Til pause leder bæringene 8-5. Vi mener at vi har mer å gå på, spesielt mht uttellingen vår i angrep, så pausepraten er full av energi og pågangsmot. Anført av en meget opplagt Benjamin, starter jakten og med 6 minutter igjen av kampen er vi bare 2 mål bak. Vi klarer riktignok aldri å spise opp forspranget, så når sluttsignalet runger over hallen, taper vi bittert 15-12. Ingen liker å tape, men en fair og spennende kamp ble vunnet av det laget som hadde best uttelling, bare så irriterende at det ikke var oss denne gangen…

Litt skuffet satt vi oss på bussen tilbake til hotellet, men trøsten var nok en dag med mange timer ved bassenget/havet.   (Hvem ble egentlig Ping-Pong kongen?)

I tillegg til lagledelsen har mange foreldre valgt å legge deler av ferien sin til Spania og stilt opp som entusiastiske supportere. Det setter gutta stor pris på og taktfaste heiarop med sauebjeller og norske flagg gir ekstra energi på banen. I tillegg har disse supre foreldrene bistått med både innkjøp og andre praktiske forhold (speilegg kl 07.15 kommer ikke «av seg selv» når kjøkkenet egentlig åpner kl. 08.00)  

Når vi nå har kommet hjem til Norge, er det med en liten klump i brystet og tåre i øyekroken – dette var siste turnering som NIF. Fra høsten starter samarbeidet med VIF for fult, så de neste kampene vil vi være VIF. Trenerteamet overlater med dette ansvaret for den videre utviklingen av våre unge, lovende til hovedtrener Valter Perica, som skal guide gutta videre på banen.

Takk for turen og lykke til videre