Vi gratulerer Gutter 2010 med en fantastisk turnering som endte med en diger gullpokal.
Endelig var det Norway cup. Vi stilte med serielagene våre og alle var nysgjerrig på gruppene. Hvordan har de gjort det i serien, hvor gode er de? Det er mange spørsmål som ivrige fotballspillere har. Dessverre fikk vi stort sett forskjellige kampsteder så det var ikke så lett for lagene å heie frem hverandre, men der det var mulig steppet spillerne opp og støttet hverandre. Det å ha lagkompiser på sidelinjen er alltid en styrke og det skal alle gutta ha ros for. De heier og støtter hverandre i tykt og tynt.
Cup er cup og kampene skal spilles, uansett nivå på motstanderen. Gruppespillet ender med to lag i A sluttspillet og ett lag i B sluttspillet. Det er nå det gjelder, vinn eller forsvinn.
NIF3 starter ballet og er litt usikre da NIF2 har spilt uavgjort mot det samme laget i gruppespillet. Fotball er et lagspill og for å oppnå resultater er samarbeid viktig. Gutta går på banen, snakker sammen og spiller god fotball og gjør hverandre gode. Når dommeren blåser er det de blå og hvite som står igjen som seierherrer, 1/16 finale neste. Det er ord som smaker godt.
Neste ut er NIF1, der står Stegaberg på motsatt banehalvdel. Et lag vi vet veldig lite om. Etter en litt rufsete start på en veldig ujevn bane ser det ut som om nervene begynner å roe seg litt og pasningene sitter bedre. Vi har etter hvert god kontroll og står igjen som seierherre når fløyta blåser for full tid. Jeg tror ikke applausen etter kampen har lagt seg en gang før gutta lurer på hvem de skal møte i neste runde. Noe som ikke er klart enda.
Fokuset flyttes over på NIF2 som starter i samme øyeblikk, der står Ekholt Blå på den andre siden, et lag som NIF3 hadde tapt for i gruppespillet. Mulig det var nerver eller undervurdering av motstander, men denne kampen tipper ikke i NIF2 sin favør og Ekholt står dessverre igjen som seierherre. NIF2 er ute og skuffelsen er tydelig hos alle og det er lov å være skuffet. Alle ønsker jo å komme lengst mulig, men som nevnt innledningsvis så er en av de store styrkene at gutta stepper opp for hverandre. Det tar ikke lang tid før de snur skuffelsen og legger søkelys på de lagene som fortsatt har kamper igjen.
NIF1 har 1/16 finale litt senere på kvelden og der finner vi spillere og foreldre fra de to andre lagene på sidelinjen. Manglerud Star Rød står på andre siden, et lag bestående av 2011 gutter. Gutta senker skuldrene, et 2011-lag, det er jo enkelt. Da er det viktig at trenerne er på og får snudd den mentaliteten, noe de klarer uten problem, det å ha fokus på vårt spill og våre oppgaver er formaningen. Dette er tydelig på banen og vi står nok en gang igjen som seierherrer. 1/8 finale, gutta smaker på ordet, smiler og ser frem mot neste kamp dagen etterpå. Motstander er fortsatt uvisst.
Nå er det NIF3 sin tur i 1/16 finalen. Kampstart kl. 08:00 er forferdelig tidlig for ferievante gutter. På den andre siden av banen står Kongsberg IF. Mulig det er nerver, eller det tidlige kamptidspunktet som er årsaken. I denne kampen får de ikke spillet til å sitte ordentlig, Kongsberg blir et nummer for store. Det er en skuffet gjeng som går av banen. Men akkurat som med NIF2 så snur de raskt fokus over på å støtte det laget som er igjen. De har kamp på samme bane et par timer senere.
NIF1 kommer til banen, muntre og klare til kamp. Treneren roper alle til seg. Han har et trist budskap. Samme natt har bestefaren til Oskar på laget lagt ut på sin siste reise. Torgeir Skjerve har i mange år vært en utrolig støtte for laget og også bidratt med sine kunnskaper i idrettslaget og er en kjent og kjær skikkelse for mange på Niffen. Det er full enighet om at nå spiller vi til ære for Torgeir og hans ettermæle. Alle spillerne blir utstyrt med sørgebånd på drakten og er enige om å gi alt pluss litt til.
Når de kommer til banen etter oppvarming ser de at den er omkranset av lagkompiser og foreldre. Her er det ingen tvil om at vi skal vinne tribunen uansett hvordan kampen går. På motsatt side står FK Fyllingsdalen, et lag som det allerede verserer rykter om kan bli årets mestere, 48 plussmål sier jo også litt. Vi starter litt rufsete og blir rakt straffet, vi ligger under. Dette har de vært med på før, ikke gi opp, fortsett med vårt spill. Fyllingsdalen har en sterk rask spiss, forsvaret vårt jobber iherdig tross en del smeller i dueller med deres sterke spiss. Hardt arbeid lønner seg, vi utligner. Kampen bølger frem og tilbake, Fyllingen scorer, vi scorer. Dette er ulidelig spennende. Det har kommet en gjeng fra 2009 på sidelinjen også og de heier alt de kan. Foreldrene heier seg hese og besteforeldre står og tripper nervøst. Men med kun få minutter igjen finner vi nettmaskene på nytt. Vi leder. Fyllingsdalen setter inn en sluttspurt, men vi holder godt unna og når dommeren blåser står vi nok en gang igjen som seierherrer. Banen stormes av ivrige supportere. Der er først da man virkelig ser hvor stor støtte man har, det vrimler på banen av store og små. «Denne seieren er bestefaren til Oskar sin» kommer det entydig fra gutta. Det er helt utrolig å se hvordan guttene stiller opp for Oskar og hvordan foreldrene stiller opp for de voksne. Samhold gir styrke, noe som vises tydelig i dag.
Lagleder for Førde som blir stående på andre siden i ¼ finalen kommer bort til undertegnende og lurer på hvor mye vi tapte. De var helt sikre på at de skulle møte Fyllingsdalen i kvarten. Jeg forklarer at de møter NIF1 og han ser nesten undrende på meg. Han forklarer at hele Vestlandet var sikker på at Fyllingsdalen skulle bli cupmestre. Det gjør det ekstra morsomt å vite at det er vi som fortsatt har den muligheten.
Som sagt så står Førde på den andre siden i kvarten, en match som vi enkelt vinner. Gutta er høyt oppe nå. Semifinale, vi er uansett topp fire. De smiler og senker skuldrene, resten blir bare bonus er de enige om, viktig å spille fotball og ha det gøy er det flere som sier.
Finaledagen er her og flere at gutta har nok tenkt mye på dette. Nå er det ikke topp fire som gjelder, nå er det topp to de snakker om, «kanskje vi kan vinne» er det noen som drister seg til å si. De andre nikker litt nølende, men tanken er nok der. Først er det semifinale, der står Vestre Akers SK Reds på den andre siden. Gutta spiller som aldri før. Det er dette de har trent på, holde ballen i laget, slite ut motstanderen. Angripe når muligheten er der, men først og fremst spille ball. Det er tydelig at utallige timer med possesion spill har gitt uttelling og vi putter 2 mål i den første omgang og hviler oss igjennom den andre. FINALE! Gutta er helt i ekstase og det er ikke bedre med tilskuerne på siden, banen stormes, tårer felles hos både små og store. Dette er stort, kjempestort for alle som har fulgt gutta på veien.
Den andre semifinalen mellom Heming og Ull/Kisa har akkurat startet og gutta småløper bort for å se hvem som de skal møte. Det tar tid før vi får svar. Kampen ender opp i ekstraomganger og golden goal. Det er Heming som til slutt står som vinner og blir vår finalemotstander. Gutta ser nesten litt sjokkerte ut. «De er gode» er det noen som sier. «Vi tapte mot de sist» sier en annen. Her gjelder det å mobilisere, hente ut de siste kreftene, skape troen på at dette kan vi klare. Oppgavene er mange, og tiden er knapp. Her kommer all ekspertise hos trenerne til å bli viktig. Roe de ned, se på dette som hvilken som helt annen kamp. Det er ikke lett. FINALE Norway Cup! Tankene løper løpsk både hos store og små. Her gjelder det å mobilisere.
Supporterne starter arbeidet umiddelbart, jungeltelegrafen er i gang. Supporterutstyr blir anskaffet, tanter og onkler, besteforeldre og kjente blir raskt informert om hva de skal gjøre denne kvelden. Klubben mobiliserer, A-laget skal komme å se på. Når gutta ankommer stadion er det ikke tvil om hvem som har mobilisert best. Tribunen er tapetsert av hvite og blå NIF-flagg i alle størrelser. Allerede før kamp eier vi tribunen. Noe vi skal fortsette med på banen.
Dommeren setter i gang kampen. Heming går ut i et vanvittig tempo og presser oss bakover og vi kommer litt på etterskudd i duellene. Heming er et ballsikkert lag. Det ligger et mål i luften og på en corner glipper det litt i markeringene og Heming leder 1-0 som også er pauseresultatet. 2. omgang settes i gang og vi er litt mer med nå. Det er tydelig at vi ikke har gitt opp. Vi presser til tider høyt og ønsker et mål. Nesten hele omgangen er ferdigspilt i det en blå spiller kommer i et forrykende tempo, setter ballen rett i krysset og det står 1-1. Tribunen eksploderer, maken til glede skal man lete lenge etter og jeg kan skimte noen gledestårer hos mange av de fremmøtte. Uavgjort ved fulltid, ekstraomganger med golden goal. Det er nesten helt stille på tribunen. Spenningsnivået er skyhøyt. Ekstraomgangene starter. Begge lag er litt forsiktig nå, en feil og man er ute. Her gjelder det å satse på det trygge, ikke ta for mange sjanser. Ekstraomgangene ebber ut. Det er fortsatt ikke avgjort, straffekonk skal avgjøre.
Lagene bruker litt tid på å bestemme seg for skytterne. Noen har lyst til å ta straffe, andre vil ikke. Men til slutt står begge lagene med 5 straffeskyttere klare. Det er musestille på tribunen nå, Heming er første lag ut. Scoring hos begge lag i første runde. Vi står fortsatt likt. Så går det som det ofte gjør Heming sin straffe blir reddet og vi er plutselig i førersetet. Vi er iskalde, setter alle våre straffer og vinner 5-4.
Tribunen eksploderer og det er så jeg lurer på om den holder eller vil rase sammen. Banen stormes fra alle kanter, tårer triller, kjente og ukjente klemmer hverandre. Det er et kaos av glade supportere, både store og små. Dette er historisk hører jeg noen si. At en kamp i 13-års klassen kan skape så mye entusiasme, det er bare helt utrolig. Det viser hvor sterkt fotballen står i alles hjerter og akkurat denne dagen var det de blåhvite hjertene som slo hardest.
Etter et sånt resultat er det naturligvis mange som fortjener litt ekstra, men her er det en felles famille. Både spillere, trenere og supportere har dratt i land denne seieren. Og som gutta var enige om, denne seieren er for Torgeir.
Alexander Eid
Årgangsansvarlig
NIF G2010